Hinduismen og Budhismen

Hinduismen og Buddhismen er viktige religioner i dagens samfunn. Religionene er veldig store og gamle. De tror blandt annet på Dharma(evige verdensorden) Samsara(De tror at alt levende, dyr, mennesker og planter, dør og blir født på nytt. De brenner sine døde, for de blir jo født på nytt. Karma er loven og handlingen og følgene av dem. Når et menneske eller dyr dør, blir deres nye liv et resultat av det tidligere livet. Alt som et menneske gjør vil bli et resultat av tidligere liv. Moksha: hinudistene betrakter moksha som frihet. I motsetning som kristne som mener at det betyr frelse. Nirvana er frigjøring. Mennesker kan oppnå nirvana når de har gjort mye dumt som ek å drepe. Nirvana er lykke man kan føle når man ikke lenger føler grådighet,hat eller uvitenhet. Hvis noen har vært et grådig menneske, kan vedkommende velge og aldi bli gjenfødt etter sin død.

Tanker om Gud

Buddhismen – Kristendommen

Buddhister lærer å følge Buddhas lære, mens kristne lærer å tro på Jesus, det vil si at å tro at gud ble menneske, nettopp for å frelse verden. Buddhismen legger ikke vekt på at Gud og mennesket skal ”møtes” mens i Kristendommen er det dette som skal skje i kirken. Buddhister har egentlig ingen Gud, men de har Buddha som nådde frem til en hellig sannhet og det å være menneske og om verden. Jeg lurer på om Buddhister ser på Buddha som en slags Gud, eller om de blir ”lært” opp til å bare se på ham som et menneske med mange kunnskaper. Jeg skjønner godt at Buddhistene tviler på at det finnes en Gud som sitter der oppe i himmelen og styrer verden frem og tilbake. Hvorfor lager ikke Gud lykke i stedet for sorg, eller fred i stedet for krig? Det er en av de tingene Buddhismen tar opp i et dikt fra Jataka -skriftene. Kristendommen sier at gud ble menneske for å frelse verden og at Guds kjærlighet og tilgivelse er en ufortjent gave.

Bloggfrokostshow

Tanker om Gud

Livssynshumanismen

Vitenskapen kan lære oss å slutte å lete
etter innbilte hjelpere, slutte å finne
opp allierte i himmelrommet, og heller
se hva vi selv kan gjøre her nede for å
gjøre denne verden til et bedre sted,
i stedet for et slikt sted som kirkene
gjennom alle disse århundrene har
gjort det til, og jeg tror også at vårt eget
hjerte kan lære oss det samme.
Vi vil helst stå på egne bein og se
verden direkte - se det som er godt,
det som er vondt, det som er vakkert
og det som er stygt i verden, se verden
som den er og ikke være redd for den.
Beseire verden med intelligens, og ikke
bare la oss binde i slavelenker av det
som virker skremmende.
Hele forestillingen om Gud er en
forestilling som springer ut av
oldtidens orientalske despotier.
Det er en forestilling som er helt
uverdig for frie mennesker.

Bertrand Russel, Britisk filosof

_________________
Tror at Gud er funnet opp. Det er en
forestilling.
De sier at menneskeheten skal våkne
opp, og ta eget ansvar for verden, og
gjøre den til et godt sted å leve.
Vi må slutte å tro at noen skal hjelpe
oss, bare vi tror lenge nok.
Vi må selv se med egne øyne.
Den kraften som de troende ser etter,
finnes egentlig inne i oss selv, for hvis
vi bare går sammen ,kan
menneskeheten utrette store ting, og
gjøre fremskritt.
Det frie mennesker er ikke verdig å
måtte tro på en Gud, som skal gjøre det
de selv kan gjøre.
_______________________________

Likheter:
Det er dumt å tro på en forestilling
av en Gud som ikke gjør noe godt for menneskeheten

vi må se både det gode, og det onde.
vi må se hvordan verden er utenfor troen.
_________________________________

Buddhismen

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper alt liv,
hvorfor har han da gitt
hele verden sorg?
Hvorfor har han ikke skapt
hele verden lykkelig?

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper alt liv,
horfor har han da skapt
så mye svik, urett, løgn
og bedrag i verden?

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper alt liv,
da er denne herren ond
når han skapte urett der hvor
han kunne ha skapt rettferdighet.
Fra et av Jataka-skriftene om Buddha
_______________________________

Sier ikke at Gud bestemt ikke finnes.
De kritiserer måten den evt. Gud,
har skapt og styrer verden.

Hvorfor ville han ha laget en verden
med så mye vondt?
_______________________________

Liv og død- tro og håp

Under er det to tekster fra RLE boken, jeg har streket ut tingene som har en noenlunde samme betydning i begge religionene, under tekstene skriver jeg om, forskjellene og sammenligningene.

Bhagavadgita

Sjelen er udødelig:

det fødes ikke, det dør ikke, aldri ble det til, ei heller vil det noen gang bli. Ufødt, uforanderlig, til stede fra tidens begynnelse, det dør ikke selv om kroppen blir drept.
Den som vet at det inkarnerte selvet ikke ødelegges, at det er evig, ufødt og uforgjengelig, hvordan kan han få noen til å drepe, hvem kan han drepe?
Som en mann kaster fra seg sine gamle klær og tar på seg nye, vandrer det inkarnerte selvet videre til andre kropper etter å ha kastet det gamle fra seg.
Det viser seg ikke, en taler om det som hinsides tenking og forandring. Når du vet det er slik det er skulle du ikke sørge.
Og hvis du tenker at det i all tid fødes og i all tid dør, selv da, du armsterke, skulle du ikke sørge.
For døden er sikker for den som er født og fødsel for den som er død; du skulle ikke sørge over det uunngåelige.
BHAGAVADGITA, 2.SANG, VERS 20-29

Bønn i jødedommen

Gud reiser opp døde til nytt liv

Du er en evig helt, Herre, som reiser opp døde til nytt liv, helbreder syke, løser bundne, støtter fattige og er trofast mot dem som sover i jordens støv. Hvem er som du, en Herre av mektige gjerninger, og hvem ligner deg som lar dø og gjør levende. Lovet være du, Herre, som gir de døde liv. Du er hellig og ditt navn er hellig, de hellige priser deg alle dager, din trone er hellig. Lovet være du, Herre, hellige Gud.
FRA AMIDA, EN 2000 ÅR GAMMEL JØDISK BØNN SOM OFTE BRUKES I SYNNAGOGEN


Likheter:

Likhetene i de to tekstene er at de begge omtaler et liv etter den fysiske døden. I jødedommen er det gud som gir dem et liv etter døden i guds rike, mens i bhagavadgita er det mer som om man alltid har eksistert og at man alltid vil sjelen lever for alltid ved å videreføres i en ny kropp istedenfor å leve for evig i guds rike. I jødedommen er det gud som gir liv, mens bhagavadgita er det selve sjelen som er udødelig.

Tanker om Gud

Kristendommen

De tror på den treenige gud;

Gud fader den allmektige, Jesus Kristus(Guds enebårne sønn) og den hellige ånd.

Kristne mener at Gud har skapt denne verden,  og han er større og annerledes enn alt annet i dette universet. Samtidig som at gud ikke kan sees eller høres, er han også veldig nær mennesket. "Jesus har vist oss hvem Gud er", dette er et kort utdrag fra bibelen, meningen med teksten er det å fortelle at Gud handlet gjennom Jesus og slik ble han menneskelig. På denne måten kunne folk oppleve hvordan Gud var, ved at han tok "bolig" iblant mennesket. Ingen har noensinne sett Gud, men de har sett hans enebårne sønn, og han er en del av Gud.

Buddhismen

Buddhister har ikke tro på den allmektige og evige Gud, de legger heller ikke vekt på "båndet" mellom Gud og mennesket. Buddhistene ser ikke på Buddha som en gud, men han betyr mye for deres tro. Han er heller veileder , han går forann som et godt eksempel og forbilde. Han fant en sannhet som fortalte ham om tilværelsen her på jorden, og det å være et menneske. Han har også gitt buddhistene "oppskriften" på hvordan man kan oppnå nirvana. Nirvana er den evige virkelighetens navn.

Valg og verdier

Hva betyr diktene?

Dhammapada: Det gjelder å ha et rent sinn

Dette diktet handler om å ha et åpent sinn. Sinnet går foran alle ting. Sinnet styrer deg. Lykken skal følge de som taler og handler med rent sinn. Diktet sier at hvis du tenker ondt og handler ondt, blir du ikke kvitt hatet og du har et urent sinn. For de som ikke tenker ondt eller handler ondt dør hatet vekk og du har et rent sinn. Den evige loven er at hatet tar ikke slutt av mer hat, men av vennlighet tar hatet slutt.

*Dhammapada er et sentralt buddhistisk skrift.

Manu-smriti: Ti plikter for den som vil leve rett
Dette ”diktet” sier at menn i de tre høyeste klassene må på alle fire stadier i livet oppfølge disse ti pliktene.


- Tålmodighet, må ha tålmodighet til andre.

- Tilgivelse, må kunne tilgi.


- Selvkontroll, ha selvkontroll.

- Ærlighet, være ærlig.

- Renselse, være med i renselse.


- Kontrollerte sanseorganer, kontrollere seg selv.


- Visdom, ha visdom.


- Lærdhet, kunne lære.


- Sannhet, si sannheten.

- Fravær av sinne, ikke la sinnet bryte ut.

*Manu-shmriti er en viktig bok i hinduismen.

Gud

Jødedommen
I jødedommen er Gud en, det finnes ikke andre guder og han fremstår bare i en skikkelse. Ulikt kristendommen er ikke Gud en og tre samtidig ( Fadren, Sønnen og Den Hellige Ånd). Gud har skapt hele universet og alt som er i det. Gu der alltid tilstede og kan gripe inn i menenksers liv. Jødene har er direkte og personlig forhold til Gud.
 " Hør Israel, Herren vår Gud. Herren er en og du skal elske Herren, din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, og av all din makt. Disse ordene og budet som jeg gir deg idag skal du bevare i hjertet ditt.

Hinduismen
I hinduismen finnes det også bare en Gud, men han finnes i mange forskjellig skikkelser. Gud blir kalt for Brahman, og Brahma er en kraft som finnes i alt levende. Derfor har alle vesener en del av Gud i seg. Dette gir alt levende en guddommelig og evig kjerne. I hinduismen finnes Gud i både han og hun skikkelser.


" Gud er en, men den kloke tiltaler ham ved forskjellige navn.

Livssynshumanismen: Livssynshumanister mener at vi må ha moralske handlinger som passer til den tiden vi er i nå. De skal ikke være fult med alle slags gamle religiøse oppfattninger, men på grunnlag av de gamle prinsippene om samhold mellom mennesker, støtte til undertrykte og kjærlighet. De moralske handlingene skal gjøre deg til et bedre menneske, for hvis du gjør umoralske handlinger som for eksempel å stjele og lyve så skader det samfunnet, eller deg selv. De mener at du ikke skal følge de moralske handlingene på grunn av frykt, men at du skal følge dem fordi du vet selv at det er riktig.

Hinduismen: Hinduene legger stor vekt på "Manus lover", som er en viktig bok med beskrivelse av verden og hvordan menneskene skal leve. Der står det at de som vil leve rett må følge ti plikter. Tålmodighet, tilgivelse, selvkontroll, ærlighet, renselse, kontrollerte sanseorganer, visdom, lærdhet, sannhet og fravær a sinne. Menn av de tre høyeste klassene som er: presteklassen, kriger- og herskerklassen og bonde-, håndverker- og kjøpmannsklassen må på alle de fire livsstadiene følge disse pliktene.

Forskjeller

Livssynshumanismen

• 
  
  Det står ingen steder at du skal følge akkurat noen spesielle regler, men gjøre det du vet er riktig.
  
  
  
• 
  
  De mener du skal følge de moralske reglene for at det skal bli mindre kriminalitet og mindre krig, og hvis alle hadde holdt seg til de moralske reglene hadde vi fått et mye bedre samfunn.
  
  
  
  

Hinduismen

• Hinduene har en bok med plikter og de mener du skal følge dem for å leve rett.
• Det er mennene som må utføre disse pliktene.
  

Likheter
Både livssynshumanister og hinduer er opptatt av rettferdighet. En viktig verdi både for livssynshumanister og hinduer er at vi må klare å leve sammen i fred og ta vare på hverandre.

Liv og død - tro og håp

I kristendommen

I bibelen skriver de at Jesus Kristus som sitter ved guds høyre hånd (viser på en måte at han er likestilt med Gud) og som døde på korset, ber for oss, hvert enkeltindivid. Uansett hvor mye gale du eller noen andre gjør, verken død eller liv, engler eller krefter, de som er eller som kommer, makt eller ikke makt, eller noen andre i verden skal kunne skille oss fra Jesus Kristus.
Altså de tror at ingen i hele verden kan skille oss fra kjærligheten som du får fra Gud og Jesus. Uansett hvor mye makt eller ikke makt du har og uansett om du er fattig og rik. Uansett om du har de kuleste klærne eller den kuleste mobilen, sier han: at han elsker oss sånn som vi er, og at ånden hans kommer på en måte og hjelper oss med å gjøre de rette tingene og valgene.


I islam

I Koranen snakker de om dommedag. De som kommer med en god gjerning har noe bedre i vente og er trygge for «den slags skrekk». Men den som kommer med en ond gjerning går i «ilden»

Altså de snakker om at på dommedag, da de skal dø, velger Gud ut de som har vært god og gjort gode gjerninger. De er trygge for å ikke komme i helvete, de kommer til himmelen. Men den som kommer med en ond gjerning og har gjort dårlige gjerninger, kommer til helvete og ikke i himmelen. Så guden i Koranen gir på en måte konsekvenser til de som ikke har vært «gode» og en «belønning» til de som har gjort det bra.


Likheter:

• begge to "belønner" de som har gjort noe bra.
• Gudene bryr seg ikke om hvordan du ser ut, eller hvor rik eller fattig du er. Begge to gir deg bare konsekvenser for hva du gjør.

Ulikheter:
Kristendommen

• I kristendommen sier de at Gud elsker alle som tror på han. Og at ingenting kan skille oss fra kjærligheten hans. Og vi blir liksom elsket uansett.

Islam:

• I islam blir på en måte elsket hvis de gjør gode gjerninger, hvis ikke blir du på dommedag sendt til "et forferdelig sted", som det blir beskrevet i tekstene.

Hinduismen og Kristendommens syn på Liv og Død

Hinduistene tror at sjelen er udødelig. De mener at man ikke blir født og da dør man heller ikke. Det er bare kroppen som dør og ikke sjelen. Hvis sjelen uansett lever videre, hva er da vitsen med å drepe? Man kan sammenligne vandringen av en inkarnert sjel fra kropp til kropp, som når en mann kaster fra seg sine gamle klær og tar på seg nye. Hvis du klarer å tenke deg at det dør et menneske og blir født et menneske hvert sekund, så skal det ikke være nødvendig å sørge. Når man blir født, er det sikkert at man en gang må dø, og når et menneske dør er det sikkert at et nytt menneske blir født. Derfor er det ikke nødvendig å sørge over døden som er unngåelig. Hinduistene tror også at man kan frigjøres fra dette kretsløpet, det kalles moksha.













Tro, håp og kjærlighet er kristne symboler og har sitt sentrum i Kristus. Hvert enkelt menneske har fått ett liv i gave fra Gud og han har gitt alle et håp om evig liv i himmelen etter døden. Når vi tror og håper på Kristus er vi frelst, men det et håp som vi aldri kan se eller få noe synlig bevis for derfor er vi tålmodige. Den hellige ånd hjelper oss når vi er svake og går i forbønn for oss hos Gud. Vi er Guds utvalgte og det er bare Gud som kan frikjenne noen, dermed kan menneskene ikke fordømme hverandre. Jesus Kristus døde, sto opp igjen og sitter ved Guds høyre hånd og han ber for oss. Troen og håpet skal føre oss gjennom livet, men Kristendommen sier at man aldri kan bli skilt fra Guds kjærlighet.

Sammenligning mellom hva Koranen forteller oss og en livssynshumanist.

Koranen mener det finnes bare En Gud, og ingen flere. Vi skal ikke be til flere Guder, for de finnes ikke. Vi skal ikke snakke usant om Guden. Messias, Jesus og Marias sønn var ingen Guder, de var guds sendebud! Gud er en gud. Gud er tilstrekkelig som beskytter. ”Ham tilhører alt i himlene og på jord” ble det fortalt.

Livssynshumanisten vil vi skal stå på egne ben. Vi skal ikke søke lykke hos Guder og lene oss til dem. Vi skal slutte å lete etter innbilte hjelpere, og heller se hva vi kan gjøre for å få et bedre sted å bo selv. Vi skal se verden som den er og ikke være redd for den. Vi trenger ingen Gud, vi kan hjelpe oss selv og andre. Forestillingen om Guder er helt uverdig for frie mennesker.

Hva vet du om dette?

Skal vi fikse designet?

Det hadde vært stilig hvis vi hadde fått fikset designet litt:) Da hadde alt sett mye bedre ut!