Hinduismen og Kristendommens syn på Liv og Død

Hinduistene tror at sjelen er udødelig. De mener at man ikke blir født og da dør man heller ikke. Det er bare kroppen som dør og ikke sjelen. Hvis sjelen uansett lever videre, hva er da vitsen med å drepe? Man kan sammenligne vandringen av en inkarnert sjel fra kropp til kropp, som når en mann kaster fra seg sine gamle klær og tar på seg nye. Hvis du klarer å tenke deg at det dør et menneske og blir født et menneske hvert sekund, så skal det ikke være nødvendig å sørge. Når man blir født, er det sikkert at man en gang må dø, og når et menneske dør er det sikkert at et nytt menneske blir født. Derfor er det ikke nødvendig å sørge over døden som er unngåelig. Hinduistene tror også at man kan frigjøres fra dette kretsløpet, det kalles moksha.













Tro, håp og kjærlighet er kristne symboler og har sitt sentrum i Kristus. Hvert enkelt menneske har fått ett liv i gave fra Gud og han har gitt alle et håp om evig liv i himmelen etter døden. Når vi tror og håper på Kristus er vi frelst, men det et håp som vi aldri kan se eller få noe synlig bevis for derfor er vi tålmodige. Den hellige ånd hjelper oss når vi er svake og går i forbønn for oss hos Gud. Vi er Guds utvalgte og det er bare Gud som kan frikjenne noen, dermed kan menneskene ikke fordømme hverandre. Jesus Kristus døde, sto opp igjen og sitter ved Guds høyre hånd og han ber for oss. Troen og håpet skal føre oss gjennom livet, men Kristendommen sier at man aldri kan bli skilt fra Guds kjærlighet.